Enda mer om setring i Bærum

Det er høst i Bærums skoger. Gult løv, nakne greiner, vissent gress. Kaldt og vått. Det er lett å skjønne at folk dro hjem fra setra i september. På denne tiden i 1814 sto alle seterhus - størhus - tomme og huldra - ulera - hadde flyttet inn. Nå skulle hun få ha setra for seg selv helt til begynnelsen av juni når bølingen og seterkjerringa og gjeterungen kom tilbake. Fra nå var alle grinder og porter og le åpne og ku og sau og geit, gris og hest sto i fjøs og stall og skulle ha full innefôring, som det het. Nå gjaldt det å ha nok høy og småkvist og blader i låven så ikke dyrene sultet ihjel i løpet av vinteren.

Før var det setre i alle Bærum skoger, i Vestmarka og Bjørumskauen, Kjaglidalen og Bærumsmarka, ved Avtjerna og Holmevannsalmennigen og på Krokskogen. I Vestmarka har det vært seterdrift i flere tusen år, kanskje helt fra bronsealderen, skriver Kjell Kittelsens Vestmarka: Seterliv og kølabrenning. 
Den siste Bærumssetra som var i drift var Vensåsseter. Der var det kuer helt til 1962. Vensåsseter var en av de aller siste setrene i hele Oslomarka som la ned. Kjell Kirkeby skriver fint om Vensås-seter og seterdrift i Lommedalen. Du kan også høre ham fortelle om setring i Lommedalen. 
Trygve Christensen har skrevet om Bærumsmarka i Seterliv - også i Bærum, og her på bloggen har Bjørn Kåre Salvesen skrevet om Bærumsmarka i Til seters - i Bærum. Ragnar Holtvedt har skrevet om  setring i Historier fra Krokskauen. Du finner kanskje boka på biblioteket.
I Arne Mohus' hefter om husmannsplasser i Bærum kan du også finne litt om setring: Husmannsplasser i Bærum og Vestre Bærum og Lommedalen og Østre Bærum. I AB-leksikon står det også litt.

Men det er jammen ikke lett å få oversikt over hvem som setret når og hvor. Noen setre har navn etter gården. På noen setre var det flere gårder sammen. Noen gårder byttet seter, noen setre byttet navn og noen setre ble til husmannsplasser og småbruk, sånn som Sæteren gård. Her er de Bærums-setrene vi har funnet:
Vensåsseter: Vensås-gårdene, Muserud, Tasserud, Kirkeby,11 gårder har setret der
Jonsrudkampen: Øvre Jonsrud
Barlinddalen: Muserud, Skollerud
Langebru: Haug i Lommedalen, ble også kalt Haugsvollen
Knappnæring: Berger, Frogner, kaltes også Frognerseter
Kvernhusdalen i Kjaglidalen: Bryn
Avtjerna: Belset, Berger, Kolsberg, Levre, Løken, Bryn
Ståvisetervollen: Ståvi, Kveise, Butterud, Skui
Grønland: Hamang, Dønski, Søndre Tanum, Søndre Ståvi
Tanumvollen: Tanumgårdene, Billingstad
Haugsvollen i Vestmarka: Haug under Tanumåsen, Ås, Jong, Tokerud, Grini,      
   Kirkerud, Ringi, 9 gårder setret der
Ringivollen: Ringi
Økriseter: Økri
Hornivollen: Horni
Isivollen: Isi
Haslumsetervollen: Haslum, Ramstad, Nordby
Løkebergseter: Løkeberg, Ramstad
Østernseter: Østern
Gravsvollen: Grav
Sæteren: Haug, Nord-Haug
Eikssetra: Eik

Skal tro om det er flere? Det hadde vært morsomt å prøve å finne dem alle sammen, se hva som er igjen, og lete etter steder på kartet som forteller om setrdrift - sånn som Setervann, Setervannsbekken, Setervassberget, Seterdalen, Seterkollen, Setertjernet, Setermyra, Seterleet, Løkebergseterhøgda ...

Men en skal ikke la seg lure av seternavn heller: Vestmarksetra har aldri vært seter. Og så er det navn som Geita og Kjeholmen - har det gått dyr på beite der om sommeren? Og Capralhaugen - Geitehaugen på Grav - er det sant at munkene fra klosteret på Hovedøya hadde geiter på beite der? Var det kalver fra Kjørbo gård som ble rodd over til Kalvøya for å beite der? Kuene fra Stabekkgårdene, gikk de på skogsbeite i Stabekk skog? Hvor var Bærums allmenninger? Og den heimåsen som var "2 hanegal eller hundeglam fra gården" som Kjell Kirkeby forteller om, hva var det?

Det er mye å lure på! Men sånn er det jo når du begynner å lure på noe fra gamle dager. Da finner du ofte flere spørsmål enn svar. Tenk om det hadde vært en ordentlig seter i Bærum, et sted hvor unger kunne få komme og se ekte kuer og sauer, smake ekte melk og smør og mysost, og kanskje hesje og kinne og yste og sepre og melke, få oppleve seterlukter og lyder og smaker og stemninger og høre om huldra og gamle dager, sånn som jeg fikk oppleve på setra da jeg var liten. Det hadde vært noe!

Høstbrune seter

Husker dere lurlokken som Jørn Gjeter pleier å spille på den lange luren sin når vi er rundt på skolene i Bærum? Den har tekst også, skrevet av Jørgen Moe. 

Jørgen Moe og P.C. Asbjørnsen traff hverandre på artiumskurs på Norderhov. Heldigvis får vi vel si, for uten dem hadde vi kanskje ikke hatt de fantastiske eventyrbøkene Norske Folkeeventyr. Jørgen samlet også folkeviser og stev. Lurlokken handler om gjetergutten som skal dra fra setra og huldra som skal flytte inn. Lurlåten er en norsk folketone. Den er litt trist syns jeg, selv om den minner om Jørn Gjeter og hyggelige skoleforestillinger. Men mest får den meg til å tenke på tomme, kalde seterhus og gjeterskauen som er høststille og taus og våt, med vissent gress og nakne trær, surklete myrer og tung grå tåke ...

Høstbrune sæter! Du fra din gjæter stille dig skille!
Huldren vil flytte ind i din hytte nu

Borte i uren svares med luren: Kom kun, ja, kom kun!
Alt vil du finde bonet her inde, du!

Bilde: Noten er herfra. Seterbildet er malt av Adolph Tidemand, fra Norske Folkelivsbilleder, utgitt i 1854. Her kan du se alle bildene.

Hjem fra setra

Jeg kom på litt av en vise som jeg lærte da jeg var liten: Oss ha gjort kva gjærast skulle, ysta ost og kinna smør. Den heter Hjemreise fra seteren og handler om hvordan det var å dra fra setra i Gudbrandsdalen om høsten på slutten av 1700-tallet. Men det kunne likegodt vært i Bærum i 1814, når folk og fe dro fra setrene og gjeterskauene i Vestmarka og Bærumsmarka og Krokskauen og Bjørumskauen og Avtjenna og lot huldra få flytte inn i seterhusene for vinteren. Her er forresten en fin liten film fra NRK skole om livet på setra.

Visen er fra før 1814 og er skrevet på gammelt Gudbrandsdalsmål så det er ikke så lett å skjønne alt sammen. Jeg har lest visen sikkert ti ganger, og enda er det mye jeg ikke skjønner. Sånn er det igrunnen med mye av det som ble skrevet både på dansk og på norske dialekter rundt 1814.



Det var dikteren, skolemannen og dialekt-ord-samleren Edvard Storm fra Vågå som skrev setervisen, antagelig rundt 1770. Han var visstnok den aller første som skrev dikt på en norsk dialekt. Dialekter - bygdemål - var det språket folk flest snakket rundt om i norske bygder i 1814, også i Bæromsbygda, selv om Bæromsmålet var ganske forskjellig fra Gudbrandsdalsmålet. Første gang visen sto på trykk var visst i en fransk visesamling i 1780. Retour à la maison d'hiver het den på fransk. Her kan du lese mer om Edvard Storm og under her er hele setervisen.

Heimreise fraa Sætern
Oss ha gjórt kaa gjærast skulle,
Ysta Óst aa kjinna Smør,
Naa staar att aa kløvja Øykjin,
Sætja Laas for Sæter-Dør.
Kórkjé finst dæ meire Føe
Hær for Heié heill for Krist',
Gla' æ oss, oss slæpp aat Bygden,
Meire gla æ Kué vist.

Farvæl Kve, som ofte gjórde
Bloutast Blómster-Seing 'pum me,
Ner e trøytt ve Høgst-Dags Leité
Ljøp aa sløingde me paa de;
Farvæl Sæl! mi kjære Stugu,
Som saa mangt mitt Arbei saag!
Montru du ou mærte nogo,
Ner Stakæillæin sjaa meg laag.

Farvæl Mark, som Fænæin gnaagaa, 
Dær e gjætte mang ein Gong;
Farvæl Skóg, som ofte ljóma
Taa min Lu aa Stut aa Song!
Farvæl Hulder, som dær budde!
Fløt naa du ti Sæle inn;
Vinters Ti æ ilt aa liggje
Ute baa' for Vær aa Vind

Kom naa alt hær finst te Sætra,
Kom aa følg aat Bygden ne!
Heile Jóré æ naa ryugt,
Kaart eit Straa høyr' Fæna te;
Skónd døkk, Folkjé vænta heime,
Bufor-Læfsa vill døm haa:
Hær æ inkje meire gjæra;
Folk aa Fæna, læt oss gaa!

Bilde: Norske Folkelivsbilleder, 08 - En Aften ved Sæteren, Knud Bergslien 1858,