Bisp under Birkerod - om orm

Hoggormen har legedomskraft. Det er nok fordi den skifter ham, skreller ta seg hele skinnet og blir som ny. Det hadde vel vært no, Hanna, å skrelle ta seg det gamle skrukke- skinnet og komme ut glatt og rosa som en speunge!
Ormen kan spå om været. Hvis han ligger i sola blir det regn. Drømmer om orm betyr løkke. Har du et ormeskinn kan det og bringe løkke. Og har du en orm i pengepungen blir du rik.

Mot bitt tar du salmeboka og stryker over. Eller legger på groblad, hegg, einerbark og lauk. Om du lar unga spiser den første hvitveisen som åpner seg om våren er de verna imot bitt.

Og så er det jo theriak, den frøktelig gode medisinen med nesten 70 virksomme ingredienser som hjælper imot alt. Oppi theriaken er det gullstøv og perlestøv, rosenblader, honning, myrra, knuste maur, edderkoppspinn, paddeslim, bevergjel ifra rompa til beveren, urter og krydderier - lakris, safran, kardemomme, valeriana, gentiana, angelica, rabarbra, aloe, enerbær - og mye sterke, gode dråper - vin ifra Malaga er spesielt bra - og rikelig med hoggormkjøtt. Ondt ska ondt fordrive, som en sier.

Og så er det vers mot hoggormen som en kan lesa på, tre ganger, som detta er ifra Ullensaker:
Der sad en Bisp under en Birkerod,
stak han Jesus i sin Fod.
"Jeg stak Manden den skjønne,
jeg stak ham, saa han røne,
jeg stak ham, saa han daaned."
"Ja, stak du Manden den skjønne,
saa kommer en Mand fra Bammerdal
og knuser Galdere og Eterne dine."
I Navnet Thor, Odin og Frigga.

Buormen ska du itte slå hjæl, itte hoggormen heller, forresten, for han er freda. Og han er mer redd for deg enn du er for han. Dreper du en buorm, da kan krøtterløkka gå tapt. I Sverige blir'n  kalt for lykkeorm - "lyckoorm". Buormen skal få drikke mjælk ifra ku og sau, leike med onga og passe på minsten i vogga. I 1762 skreiv Sunnmørepresten Hans Strøm skreiv at "Den saa kaldte Bue-Orm ... opholder sig gemeenlig i Fæe-Husene, hvor den gierne taales i den overtroiske Tanke, at den fører god Lykke til Qvægavling med sig ...".

Du må forresten itte kalle hoggormen for orm. Det er bedre å si Jo Kingmann eller Jo Kingle, Krok, Bøyg, Bjug eller Bisp eller no' - for itte å lokke'n fram. Noanavn heter det på fint. Langtrøll kan du og si, i slekt med trollpakk og sjøormer som'n er. Takk og lov for at'n bare er en liten slektning og itte stor som for eksempel den i Mjøsa og andre sværinger!

Bilder: Apotekeren som m ikser theriak: Hortus Sanitatis, 1491 herfra. Hoggormen på steringjerdet: Egen. Sjøormen: Olaus Magnus, Historia de Gentibus Septentrionalibus 1555, wikimedia.

Groblad, bak og fram

Om du sku være så uheldig å komma ut for noe, nå sommersti, som verker og svir og brenner og klør og blør, da er groblad god å ty tel. Den vokser nesten over alt hvor det er folk og fe. Så tar du bare et stort fint grønt friskt blad og legger på uhumskheta, og vips så er du go. Framsia leger og baksia trekker. Det kan være lurt å huske. Så det er framsia du legger på sår for å stanse blod. Men først kan du legge på baksia, for den drar ut verk, renser sår, lindrer kløe og svie fra stikk og brennesle og manet og til og med fra hoggormbitt.

Je har hørt tales om en hoggorm som var blitt slått fordervet og som tulla seg inn i groblad og ble god igjen på timen. Ormen, han har legedomskraft, og slike blader som han har ligget på er ekstra sterke. Du kan koke groblad og bruke mot øreverk, sår hals og vondt i magan, mot eksem, skurv og brannsår. Eller ha groblad i ei snor rundt halsen  mot lopper og lus. Spiselig er'n og.

Til vanlig har groblad sju nerver, men det hender du finner blad med både tre og fem og ni. Plukker du et blad og ganger nervene med ti, så får du vite hvor gammal du blir.

Bilde: Groblad - plantago major, Flora Batavia, wikipedia.

Maurmedisin mot det meste

Om du itte hadde råd til theriak eller itte kom deg fra Bærom til apoteket i by'n, da var det mye annet du kunne bruke.

For eksempel maur. Mauren er god mot det meste: krimsjuke, gikt, skabb, sott, sår, verk, lopper i sengetøyet, hemoroider og om håret faller av. Spå været kan han og, mauren.


Mot krimen - altså snørr og snått - kan du bruke kokt maurtue. Da tar du tre spatak fra ei tue oppi et kar, slår på kokende vann og puster inn dampen, så løsner det. Når maurgrauten har kjølna litt så kan du legge'n på gikt og verk.

I Sverige har jeg hørt at folk bruker å putte henda tre ganger i ei maurtue og la mauren tisse godt og grundig på seg og snuse inn lukta. Det skal beskytte imot hueverk resten av året. Om du har mot på å sette deg naken i ei tue og la mauren krype rundt og bite deg både her og der, da skal det ta bort allslags gikt.  
Aller best er det å kaste trøya over venstre skuldra og si tre ganger "Tag den du her og giv mig min helse igjen." Om du altså har ei trøye å avse. Du kan også svelge de tre første maurene du finner om våren og kaster de tre neste over ryggen med venstre hånd. Da holder du deg frisk resten av året. Noen sier du skal svelge ni støkker og de må være levende. Jeg bruker å gjøre det, sånn i alle tilfelle. Og best er det på en torsdag. 

For maur - det sa ihvertfall folk før i tia - de er omskapte alver og tusser som arbeider under jorda og har helbredende evner. Maurtua skal du la i fred og itte forstyrre i utrengsmål. For gjør du det så setter de kanskje sjukdom på deg!

Det er mye maur i Bærom. De er glad i blåveis. De sutter i seg den vesle fettklumpen på frøet, slenger fra seg resten og sånn sprer de frøene vidt omkring. Blåveisen liker jord med mye kalk, og i Bærom er det så mye kalk i jorda at vi har fått en kalkovn i kommunevåpenet. Den kan minne litt om en mamelukk, eller kanskje en pantalett - en sånn underbukse som småjenter og smågutter i fine familier hadde under kjolen rundt 1814. Joda, gutta hadde også kjole til de slutta å tisse på seg.   

Bilder: Mauren har jeg lagd sjøl. Bærums kommunevåpen er fra wikipedia. 

Kjerringråd mot krimsjuke

Det er farang oppi Eineåsen. Søstera mi, hu Hanna i Haugen, har fått krimsjuka. Snørra renner i strie strømmer, som Lomma i vårløsninga. Og så hoster a slik tørrhoste, gnyltrehost. Syter og klager gjør a og. Lønn som fortjent, sier jeg. Sånn går'e når'n har hølete sokker! 

Beste rådet mot krimfarang, det er å smøre føttene med bjørnefett. Men sliktno er det itte rå å få tak i, så lite bamse som det reker omkring nå til dags. Talg ifra lys som har brent julenatta igjennom går og an å bruke, men det er nesten like umulig å få tak i det, som i bjørnefett. 

Jeg får nok heller få a under fellen med ei sur strømpe om halsen. Det må være ei ifra venstrefoten. Åsså får jeg helle i a en glovarm kruttsterk kaffiskvett med fåretalg oppi, samt en durabelig kamferdram. Da blir a fort go att, ska du se.

Kanskje jeg kan få a til å kikke tre ganger opp igjennom skorsteinspipa og spøtte tre ganger, så får vi trøllskapen ut ta huset. Jeg klarer meg åkke som - jeg som alltid går med strømpe rundt halsen.

Men Hanna setter nok heller sin lit til doktor'n. Eller Vårherre, sånn som folk måtte i 1814. Da var det itte mange leger å ty til, enda kongen i København allernådigst hadde innvilget oss "Det Kongelige Norske Sundhedscollegium i Christiania" i 1809, på grunn ta krigen.

I 1816 var det blitt hele 100 medicuser, physicuser og feltskjærer her tel lands. 27 ta dem gjelds itte helt, for de var "uexaminerede". Men atskillig bedre enn i 1800, for da var det bare 17. Og heldigvis var det theriak å få på apothek i Christiania. Nei - i 1814 fikk vi Bæromsfølk greie oss med theriaken, Svarteboka og bønner til Vårherre. Og ei klok kone, sånn som meg.