Mer om å lese: M sier M...

Vi har fått kommentar! Det var hyggelig! Vår venn Arne skriver: " Å lære seg å lese var hardt arbeid, for en skulle gå skrittvis fram. Tenk å stave Mesopotamia 

M sier M - e sier e, sier Me - s sier s, sier Mes... Kan du fortsette?"

Det tar sin tid, ja. Og bibelhistorien og katekismen var full av lange og vanskelige navn - Nebukanesar, Babylon, Hammurabi, Belsasar, Methusalem... Ugreit språk også, som i ABCen under: "For Jesum hav nu Lampen tændt, Med Jomfrue-Skaren hannem vent." Likevel var nordmenn rundt 1814 mer opplyst og bedre til å lese enn bønder ellers i Europa. Takket være almueskolen! 

Bildet er fra en dansk ABC fra 1748, fra boken Dansk skolehistorie I, lånt fra folkeskolen.dk, fagblad for undervisere, herfra.  

På skolen i Bærum i 1814 - del 3

Fra du var 10 til du var 14 år gikk du i tredje klasse. På skoleplanen i Bærum står det at da skulle du lære "læsning, skrivning, regning, særlig hoderegning, bibelsk historie og katekismus". Fra du var 12 ble det ekstra mye bibelhistorie, katekismus og salmesang, for da nærmet det seg konfirmasjon.

Til konfirmasjonen måtte du kunne Luthers lille katekismus.
Du måtte også kunne de 759 spørsmålene og svarene i Pontoppidans forklaring til katekismen - Sandhed til Gudfrygtighed. Og du måtte kunne synge mange salmetoner og kunne mange salmer med mange vers. Alt helst utenat og på dansk.

I 1814 sang ungene på skolen i Bærum kanskje salmen "Dagen viker og går bort" av salmedikteren Dorote Englebretsdatter fra 1678 - ja, endelig en dame, det er ikke mange damer vi hører om i 1814! Salmen hadde 20 vers. Her kan du lese dem. Nå står det 11 vers i salmeboken. Første vers var sånn:

"Dagen viker og går bort, 

luften bliver tykk og sort, 

solen alt har dalet platt, 

det går ad den mørke natt."

I 1736 hadde nemlig kongen bestemte at alle måtte konfirmeres. Etter konfirmasjonen var du voksen og kunne få deg arbeid, bli soldat og gifte deg. For at alle skulle lære å lese bibel, katekisme og salmebok, måtte det lages skoler. I 1739 fikk vi almueskolen for almuen - "Småfolk, især på landet - Bønder og meenig Almue, Huusmænd, Inderster" - altså også for fattigungene fra husmannsplassene i Bærum. 

Før var det bare sønner av bedrestilte eller sønner av kondisjonerte borgere fra Christiania som kunne ha huslærer eller gå på Latinskolen eller på internatskole hos Kristian Kølle som drev skole på Snarøen Hovedgård til 1803. Sogneprest Neumann hadde gått der. Og Eidsvollsmannen Hans Haslum hadde huslærer hjemme på Haslum gård da han var gutt.   

Barna på allmueskolen lærte ikke mye latin og gresk og tysk tysk og fransk, ikke historie, geografi og matematikk. Men de lærte å lese og skrive. I 1814 var mange av bøndene i Bærum lese- og skrivekyndige og eide flere bøker og skrifter enn Bibel og salmebok.

Ja, det var mange flere "småfolk" som kunne lese og skrive i Norge enn ellers i Europa, takket være konfirmasjonen og almueskolen!

Bilder: Forsiden på Pontoppidans forklaring til Luthers lille Kathekismus, fra Nasjonens hukommelse, herfra. Kingos salmebok er fra wikimedia.

På skolen i Bærum i 1814 - del 2

Når du hadde blitt 8 år begynte du i andre klasse. Der skulle du gå i to år og lære å lese rent, skrive, begynne med regning og lære bibelhistorien.  

På side 20 i denne ABC-boken for jenter fra 1806 står det om to jenter som heter Trin og Boel. Kanskje de er søstre? Trin har stjålet et skjørt fra Boel. Far tar fram riset for å straffe Trin - ris på rumpa var vanlig i 1814. Trin løper til mor for å slippe, men mor syns hun må ta straffen sin. Nederst er det Bereth som sier at hun hater sladder. Ikke så lett å lese!

"Trin stjal et skjønt Skjørt fra kjøn Boel.

Lang Tid var det, før hun stod til, og kom

frem med det.  Nu toeg da Faer sit Riis

frem til Trin! aa! gjem dig hos Moer, tænkt

hun; og fløy som en Piil fra Faers Haand

til Moers Skjød.    Her er ei Skjul for en

skjelmsk Tøs. Jeg er, som Gud, kun Skjold

og Skjerm for det troe Barn;   men en

djærv Tyv og skjændig Skjelm maa vel

faae Straf — det er vel tjent Løn, sagde

Moer.

Syvende Øvelse med Børnene i to og tre Stavelser.

Bereth.  Jeg ha-der Slad-der og 

skyer hver Slad-der-qvin-de i Bøyg-den; 

thi saa-dan een er Bøyg-dens Pest — ik-ke 

sandt? Faer! Moer!"

Under her er side 20 i en norsk ABC fra 1815. Den passer bedre for gutta. Først er det tall og mengder og så handler det om alt man kan bruke korn og melk til.


"Ti. Tyve. Tretti. Fyrti. Femti. Sexti. Sytti. Aatti. Nitti. Hundrede. Par. Dusin. Tølvt. Snees.  

     Naar Korn males paa Qværnen, saa faaer man Meel. Man kan ogsaa male Gryn af Korn. Af Meel og Vand kan man bage Brød. Af Meel kan ogsaa koges Grød. Af Gryn lige-saa. Af Byg gjøres Malt. Af alt, Humle og Vand brygges Øl. Af Mælk faaes Fløde, Smør, Ost og Mysse. Af Myssen kan ogsaa koges Ost. Naar man saar Liinfrø i Jorden" 

I boken er det også lister over redskaper og yrker. Ganske annerledes enn det de fleste pappaer jobber med nå for tiden! Klikk her og her så kan du prøve å lese det med gotisk skrift. 

"Spade. Plov. Harv. Sigd. Jaa. Rive. Slæde. Vogn. Hegle. Kar-de. Rok. Væverstol. Sax. Naal. Syl. Hammer. Fiil. Tang. Kniv. Skede. Øxe. Skaft. Hovl. Sav. Bor. Slibesteen. Stige. Snor. Lod. Krid. 

Skrædder. Skomager. Væver. Farver. Hattemager. Tømmer-mand. Snedker. Muurmester. Glasmester. Teglbrænder. Kalk-brænder. Smed. Guldsmed. Kaab-bersmed. Dreier. Bødker. Kur-vemager. Pottemager. Glaspu-ster. Børstenbinder. Kammager. Sadelmager. Reebslager. Uhrma-ger. Bogtrykker. Bogbinder."  

ABC'en kunne være vanskelig å forstå, for det som sto der var mest på dansk. Og dansk var helt annerledes enn sånn som folk flest snakket med hverandre i Bærum i 1814. Det var mer som i disse ordtakene:

"Bikkjer å storfølk låkker aldri døra etter sei.

En ska itte skue fanten etter fillene og bikkjene på håra. 

A' fulle følk å bån får'n veta sanninga. 

De' er for seint å snyte sei når næsa er borte."

Hvis du hadde lært deg litt hoderegning kunne du kanskje greie å regne ut hvor mange skolebarn mellom 6 og 14 år det var i Bærum i 1814. Ihvertfall hvis du  brukte kuleramma. 

Altså: På Verksskolen på Bærums Verk gikk det 69 barn. På Verksskolen på Fossum gikk det rundt 70 barn. 

I de tre omgangsskolene var det fire distrikter med 20 roder med 354 barn fra gårder og husmannsplasser i Bærum. Og så var det en rode med barn fra syv gårder i Vestre Bærum som gikk på skolen i Asker, kanskje 15 eller 20 barn.

Det blir vel litt over 500? Nå for tiden er det mer enn 11 000 barneskolebarn og nesten 1600 på 8. trinn i ungdomsskolen i Bærum! På Bærums Verk skole går det ikke 69 barn, men 258. I Bærum bor det ikke litt under 3000 mennesker som i 1814, men over 117 000! Jammen har det skjedd mye på 200 år!

Bilder: Side 20 i Simon Kildals "Øvelse-Bog til Bogstav-Kjendskab, Rigtig-Staven og Ret-Læsning" 1806. Så side 20 fra "ABC af H. J. Grøgård Sogneprest i Vestremoland" fra 1815. Så er det ABC'en vår fra 1835 "Læse- og Declamasjons-Øvelser, samlet og udgiven af Ludvig Stoud Platou". Og her kan du bla i flere gamle ABC'er på nettet fra Høyskolen i Vestfold. Kuleramme fra Digitalt.Museum.

På skolen i Bærum i 1814 - del 1

Tenk deg at du var 6 år og bodde i Bærum i 1814. Da hadde du nettopp begynt på skolen.

Enten gikk du på fast skole med egen skolestue på Bærums Verk eller Fossum.

Eller så gikk du på omgangsskole. I Bærum var det tre omgangsskoler. Da flyttet hele skolen fra gård til gård, med lærer og elever og alt.

Noen uker kom alle kanskje hjem til deg. Andre uker måtte du rusle til gårder i nærheten. I februar i 1814 var det fryktelig kaldt. Da måtte alle elevene ha med seg ved på skolen så dere kunne fyre i ovnen og holde varmen.

I første klasse måtte du lære bokstavene i ABC'en og tallene. Første klasse varte i to år, til du ble 8. Men det kunne ta flere år før du lærte deg å lese skikkelig. Du måtte nemlig lære gotiske bokstaver. De ser sånn ut:

Gotiske bokstaver er krøllete og rare og mye vanskeligere enn de latinske bokstavene som vi bruker nå for tiden.


Her ser du side 13 fra en ABC-bok fra 1806, altså 8 år før 1814. Det er en ABC for jenter, "Til Brug for Pigebørn"! Den er ganske lett å lese for den har vanlige bokstaver under de gotiske bokstavene.
Hvis du klikker her kan du bla i boken.

 I 1814 var det mange voksne som ikke kunne lese og skrive, så det var ikke sikkert mor og far kunne hjelpe deg med leksene.


En av mennene på Eidsvoll - matros Even Thorsen - kunne ikke lese og skrive. Han måtte skrive navnet sitt under Grunnloven "med ført Pæn" - det vil si at han holdt i pennen sammen med en annen som skrev.

I 1814 var det rundt 500 skolebarn fra 6 til 14 år i Bærum. Det var bare tre klassetrinn. Fra du var 6 år gikk du i første, fra 8 i andre og fra 10 til 14 i tredje. Da ble du konfirmant. Etter konfirmasjonen var du voksen og ferdig med å gå på skolen. Alle elevene i første og andre klasse var sammen. Om vinteren begynte de på skolen klokken 7 om morgenen og gikk hjem klokken 11. Etter det var det de stores tur. På søndagene hadde alle fri, for da måtte man gå i kirken.

På De umistelige bøger fra Høgskolen i Vestfold er det mange andre gamle ABC-bøker som du kan bla i. Veldig morsom lesning! Dette er forsiden på ABC'en for jenter. Utenpå står det blant annet:

"Øvelses-Bog til Bogstav-Kjendskab, Rigtig-Staven og Ret-Læsning bestemt til Veiledelse for Forældre og Ungdomslærere, som ville opfylde deres vigtige Kald: at anføre deres Børn paa en fornuftig Maade, til at læse, tænke og frygte Gud. Forfattet af Simon Kildal. Til Brug for Pigebørn. Andet forbedrede og omarbeidede Oplag. Kjøbenhavn 1806." 


Bilder: Gotiske bokstaver fra wikipedia, Simon Kildals ABC for Pigebørn er fra De umistelige Bøger, Høgskolen i Vestfold.