5.klasse-turné i Bærum: Leselekse fra 1814. Greier dere å lese gotisk skrift?

Hei 5.-klassinger! Her får dere en leselekse fra 1814. Bokstavene ser dere her. Husk at liten s ble skrevet på to forskjellige måter og at å og Å ble skrevet med to a-er. I 1814 var lesebøkene på dansk. Det var ganske annerledes enn sånn som barna snakket i Bærum.
Under de to sidene fra leseboka står teksten med vanlige bokstaver, så kan dere sjekke hvis dere lurer. Og hvis dere vil lese mer gotisk skrift så klikker dere her. Da finner dere hele leseboka. Og hvis dere lurer på hva dusin og tylft og snes er, da kan dere klikke her. 

20

Ti. Tyve. Tretti. Fyrti. Femti.

Sexti. Sytti. Aatti. Nitti. Hundrede.

Par. Dusin. Tølvt. Snees.

_____________

     Naar Korn males paa Qværnen,

saa faaer man Meel. Man kan ogsaa

male Gryn af Korn. Af Meel og

Vand kan man bage Brød. Af Meel

kan ogsaa koges Grød. Af Gryn lige-

saa. Af Byg gjøres Malt. Af

Malt, Humle og Vand brygges

Øl. Af Mælk faaes Fløde, Smør,

Ost og Mysse. Af Myssen kan

ogsaa koges Ost.

___________

    Naar man saaer Liinfrø i Jorden,

 21

saa voxer der Liin. Af den spindes

Garn. Af det væves Lærret. Deraf

gjøres Skjorter, Lagener, Tørklæder

og mere.

     Naar Linnet er udslidt, kan man

sælge Kludene til Papirmageren, som

gjør Papir af dem. Paa Papir kan

man skrive Breve. I en Bog ere

der mange Blade, og de ere af Papir.

Paa Bladene staae Bogstaver, Sta-

velser og Ord.

_________

Sneens Farve er hvid. Kul og

Sod have en sort Farve. Græsset

er grønt. Klokkeblomsterne ere blaae.

Bildene er fra ABC af H. J. Grøgaard, Sogneprest til Vestremoland. trykket i Christiansand, 1815. Den og flere andre gamle lesebøker står her på De umistelige bøger, Høyskolen i Vestfold.

På skolen i 1814 - å skrive

Håndskriften fra 1814 er ikke lett å lese. Ikke var den lett å skrive heller. Folk skrev gotisk håndskrift med kruseduller og krumelurer. På skolen måtte ungene øve seg på å skrive på tavle med griffel.

Her ser du det gotiske håndskriftalfabetet fra 1800-tallet. Her er et online i gotisk håndskrift fra Universitetet i Bergen, en pdf og et kurs fra Statens arkiver i Danmark. Kanskje du kan greie å lese Grunnloven fra 1814?

Eidsvollsmennene skrev med fjærpenn og blekkhusblekk, og etterpå strødde de gjerne sand over og lagde lakksegl med signet. En av Eidsvollsmennene, matros Even Thorsen, ikke kunne skrive. Han måtte signere Grunnloven med ført Pæn - en annen skrev navnet hans mens Even Thorsen også holdt i pennen. Her står det mer om hvordan Grunnloven er skrevet. Det er ikke helt lett å lese alle navnene. Men Hans Haslum fra Vestre Haslum gård i Bærum som signerte nest nederst til høyre var vel ganske flink?

Til fjærpenn trenger du en fjær fra en stor fugl. Folk brukte fjær fra både svane, hauk, ugle, ørn, kalkun og kråke, men de beste pennene var lagd av gåsefjær. Fjærpenner ble brukt i rundt 1500 år  helt til metallpennesplitten ble oppfunnet i Amerika i 1810 og ble masseprodusert rundt 1860. Her og her kan du se hvordan du kan lage deg en skikkelig god fjærpenn.


Jeg prøvde med en gammel måkefjær, tusj på flaske, lakkstang og signet med "god jul" fra hobbybutikken. Det verste var å skjære til spissen på fjæren og lage et lite snitt i den, som en pennesplitt. Ganske fint, syns jeg Og moro!

Engelsk gåte fra middelalderen:
My mother deserted me, but people picked me up. They cut off my head, scooped out my heart and gave me drink. Then I began speaking. What am I? A quill pen, of course!

Bilder: Gotisk håndskrift fra wikipedia. Tavle og griffel er fra Opplandsarkivet, herfra og Eidsvollsignaturene er herfra. Hvis du klikker her kan du forstørre signaturene. Signaturen har jeg lagd selv. 

Ut og søke tjeneste

Når du hadde blitt 14 år, hadde du forhåpentligvis lært å lese. Kanskje du hadde greid å lære deg Luthers lille katekismus også, og alle de 759 spørsmålene og svarene i Pontoppidans forklaring til katekismen og en hel haug med salmer, utenat. Da var du klar til å bli konfirmert. Og om presten var snill snill mot deg og lot deg slippe lett på overhøringa så du sto tel masjon - da var du voksen. Da var det slutt på skolegangen, ut og søke tjeneste, kanskje bli dreng eller tyende eller soldat, og kanskje gifte seg.

Å arbeide hardt måtte du lære deg fra du var liten, enten du var gårdmannunge, husmannsunge eller legdeunge. De fleste ble som far og mor. Verkensgutta ble verksarbeidere, bondegutta ble bønder, skreddersønner ble skreddere, skomakersønner ble skomakere og prestesønner ble gjerne prester. Jentene ble gift. Hvis far var husmann og kølabrenner, så ble sønnene husmann og kølabrennere, og døtrene ble husmannskjerringer og vassmærrer som bar vann når køla sku' døpes og mila sløkkes.

Mange husmannsunger og legdeunger hadde søkt tjeneste fra de var 6-7 år, med å gjete ku i skauen om sommeren. Det var stort ansvar for små folk. Og var du så uheldig at du mista en sau, da var du ille ute. En gjeterunge som hadde gjett bort sau var ikke til å stole på. Sånne ville ingen ha i arbeid.

Ungdommene på bildene er det Johann Fredrik Leonard Dreier som har tegna. Han tegna bondefolk fra norske bygder sånn som de gikk kledd i tiden rundt 1814. Det ligner på bunadene vi bruker nå for tia. Her er flere bygdedrakter som Dreier har tegna. Og her er en morsom blogg om å være tjenestejente hos styrtrike Bernt Anker på slutten av 1700-tallet.

Under her står to versjoner av sangleken Ut og søke tjeneste. Rundt 1814 lekte både barn og voksne sangleker. Og mange måtte ut og søke tjeneste.  Det er ikke godt å si om folk sang den i 1814, men ut og søke tjeneste var det ihvertfall mange som måtte.

DET KOM EN PIKE GÅENDE

Det kom en pike gående, gående, gående 

Det kom en pike gående, gående.

Å, hva vil du her nede, nede, nede

Jo, jeg vil søke tjeneste

Hvor mange kroner måneden

Minst 50 kroner måneden

Men enn å vær så dyr, da

Jeg synes det er billig nok

Du ser så stygg og fæl ut

Er like fin som dere

Hvem tror du nå vil ha deg

Jeg tror at Ann vil ha meg

UT OG SØKE TJENESTE

Det kom ei jente vandrende, vandrende, vandrende,
Det kom ei jente vandrende,
tra-la-la-la-la-la

Og hva skal du her nede, nede, nede,
og hva skal du her nede,
tra-la-la-la-la-la

Ut å søke tjeneste, tjeneste, tjeneste,
ut å søke tjeneste,
tra-la-la-la-la-la

Hvor mye skal du ha for mån’ten, mån’ten, mån’ten,
hvor mye skal du ha for mån’ten,
tra-la-la-la-la-la

Ei ku skal jeg ha for mån’ten, mån’ten, mån’ten,
ei ku skal jeg ha for mån’ten,
tra-la-la-la-la-la

Å, det er alt for mye, mye, mye,
å, det er alt for mye,
tra-la-la-la-la-la

Å, fy så stygg og svart du er, svart du er, svart du er,
å, fy så stygg og svart du er,
tra-la-la-la-la-la

Jeg er lik’så rein som deg, du, deg du, deg du,
jeg er lik’så rein som deg, du,
tra-la-la-la-la-la

Og tror du no’n vil ha deg, ha deg, ha deg,
og tror du no’n vil ha deg,
tra-la-la-la-la-la

Jeg tror at Jon vil ha meg, ha meg, ha meg,
jeg tror at Jon vil ha meg,
tra-la-la-la-la-la

Bilder: Johann F. L. Dreier, fra digitalt.museum

Om omgangsskolen i Bærum i 1814

I 1814 var det tre omgangsskoler i Bærum for "skoledyktige barn" fra de var 6 år til de var 14 år og forhåpentligvis greide å stå til "masjon". Asker prestegjeld - altså Asker og Bærum - var delt i 8 distrikter som igjen var delt i 20 roder. En rode besto av gårder i nærheten av hverandre med tilhørende husmannsplasser. Skolemesteren gikk på omgang til de gårdene som var pliktig til å "holde skolestue" og elevene som hørte til samme rode fulgte med rundt. elevene fikk mellom to og tre måneder undervisning i året.

I Plan til forbedring 1813 kan du se hvem som gikk sammen:
"Prestegjældet inddeles til den ende i 8 skoledistrikter, hver bestaaende av flere eller færre roder. 1. til 4. distrikt er i Asker. Dog er til 4. distrikt lagt følgende gaarde av Bærum: Kjørboe, Bjørnegaard, Jong vestre, Jong østre, Aas, Hilton og Gyssestad (som da hørte til Bærum).

Bærum: 
5. distrikt - 5 roder - 100 skoledygtige barn
1. rode: Wøyen, Økri, Berger, Brække, Tandberg, Frogner østre, Frogner vestre. 
2. rode: Bjørum, Isi, Skui, Kvæse, Horni, Stavi søndre, Stavi nordre. 
3. rode: Butterud, Tanum, Grini, Kirkerud, Haug, Tokerud. 
4. rode: Holo, Ringi, Stokker, Groset, Staver, Furuset. 
5. rode: Rødningspladsene Brænna, Uldbraaten, Jammerdal, Rustan, Kjaglien, Brynsbakken.

6. distrikt — 6 roder — 83 skoledygtige barn. 
1. rode: Ostøen, Snarøen, Fornebo, Lille Oxenøen. 
2. rode: Øvre Stabæk, Store Stabæk, Skolme Stabæk, Ballerud, Høvik, Ramstad. 
3. rode : Oxud (Blommenholm), Ladestedet Sandviken, Egeberg, Løkke. 
4. rode: Waller, Solberg, Evje, Hamang, Dønski, Langelaar, Helgerud. 
5. rode: Levre, Hauer, Rud, Gjettum. 
6. rode: Korseberg, Kulsberg, Løken, Bryn, Beiset, Gommerud.

7. distrikt — 5 roder — 109 skoledygtige barn. 
1. rode: Skotta, Steen, Øverland, Haga, Garløs. 
2. rode: Nordby, Dæli, Østern, Grini, Eng, Aas, Fossum. 
3. rode: Wold, Jahr, Lysaker, Grav. 
4. rode: Skriver Stabæk, Nadderud, Haug, Gjønnæs. 
5. rode: Haslum, Avløs, Næs, Fleskum, Dalli (Dæli).

8. distrikt - 4 roder - 62 skoledygtige barn
1. rode: Hellerud, Burud, Muserud, Skollerud, Grorud, Helset. 
2. rode : Øvre Wensaas, Nedre Wensaas, Aamodt, Bye, Rønningspladsen Kampen. 
3. rode: Øvre Johnsrud, Nedre Johnsrud, Guriby, Kirkeby, Bjerke, Rødningspladsen Rognlien. 
4. rode: Ende, Øvre Haug, Nedre Haug, Krysby, Trulserud.

Ethvert av disse skoledistrikter bør saasnart ske kan forsørges med sin særskilte lærer, som lønnes av skolekassen og nyder forresten som hittil fri forpleining paa de gaarde, hvor skolen holdes."

Det ser ut som Løkeberg av en eller annen grunn mangler. Kanskje flere også? I 1837 hørte Løkeberg til her:
3. rode: Blommenholm, Løgeberg med Egeberg, Ramstad, Hevig (Høvik), Ballerud, Stabæk store, Stabæk Skallum og Stabæk nordre. 

I 1814 var det altså 354 barn fra gårder og husmannsplasser i Bærum + ca 20 barn fra Vestre Bærum som sognet til Asker + 69 elever på Bærums Verk + 70 elever på Fossum Verk: 513 barn mellom 6 og 14 år.
Nå er det mer enn 11 000 elever i barneskolen og nesten 1 600 på 8. trinn.
I 1814 var det litt under 3000 mennesker her. Nå er vi rundt 117 000.
Jammen er det stor forandring på 200 år. Men på Grav gård er det fortsatt skole. Der holder Steinerskolen til, kanskje i den samme skolestua som i 1814?

Mer morsom lokal skolehistorie fra Bærum bibliotek:
Om Skolevæsen og omgangsskolen og Folkeskolens ophav fra "Bærum: en bygds historie" bind 2, 1924, Nils Baardset.

"Dengang det norske folk lærte å lese" - norsk skolehistorie fra Christian 6.'s skolelov fra 1736 og omgangsskolen i Bærum, Reidar Torp, fra Skui skoles jubileumsskrift fra 2001, fra side 16 i pdf via Bibliotekets digitaliserte skoleskrifter. Bilde: Grav gård, Steinerskolen i Bærum, herfra.

Mer om å lese: M sier M...

Vi har fått kommentar! Det var hyggelig! Vår venn Arne skriver: " Å lære seg å lese var hardt arbeid, for en skulle gå skrittvis fram. Tenk å stave Mesopotamia 

M sier M - e sier e, sier Me - s sier s, sier Mes... Kan du fortsette?"

Det tar sin tid, ja. Og bibelhistorien og katekismen var full av lange og vanskelige navn - Nebukanesar, Babylon, Hammurabi, Belsasar, Methusalem... Ugreit språk også, som i ABCen under: "For Jesum hav nu Lampen tændt, Med Jomfrue-Skaren hannem vent." Likevel var nordmenn rundt 1814 mer opplyst og bedre til å lese enn bønder ellers i Europa. Takket være almueskolen! 

Bildet er fra en dansk ABC fra 1748, fra boken Dansk skolehistorie I, lånt fra folkeskolen.dk, fagblad for undervisere, herfra.  

På skolen i Bærum i 1814 - del 3

Fra du var 10 til du var 14 år gikk du i tredje klasse. På skoleplanen i Bærum står det at da skulle du lære "læsning, skrivning, regning, særlig hoderegning, bibelsk historie og katekismus". Fra du var 12 ble det ekstra mye bibelhistorie, katekismus og salmesang, for da nærmet det seg konfirmasjon.

Til konfirmasjonen måtte du kunne Luthers lille katekismus.
Du måtte også kunne de 759 spørsmålene og svarene i Pontoppidans forklaring til katekismen - Sandhed til Gudfrygtighed. Og du måtte kunne synge mange salmetoner og kunne mange salmer med mange vers. Alt helst utenat og på dansk.

I 1814 sang ungene på skolen i Bærum kanskje salmen "Dagen viker og går bort" av salmedikteren Dorote Englebretsdatter fra 1678 - ja, endelig en dame, det er ikke mange damer vi hører om i 1814! Salmen hadde 20 vers. Her kan du lese dem. Nå står det 11 vers i salmeboken. Første vers var sånn:

"Dagen viker og går bort, 

luften bliver tykk og sort, 

solen alt har dalet platt, 

det går ad den mørke natt."

I 1736 hadde nemlig kongen bestemte at alle måtte konfirmeres. Etter konfirmasjonen var du voksen og kunne få deg arbeid, bli soldat og gifte deg. For at alle skulle lære å lese bibel, katekisme og salmebok, måtte det lages skoler. I 1739 fikk vi almueskolen for almuen - "Småfolk, især på landet - Bønder og meenig Almue, Huusmænd, Inderster" - altså også for fattigungene fra husmannsplassene i Bærum. 

Før var det bare sønner av bedrestilte eller sønner av kondisjonerte borgere fra Christiania som kunne ha huslærer eller gå på Latinskolen eller på internatskole hos Kristian Kølle som drev skole på Snarøen Hovedgård til 1803. Sogneprest Neumann hadde gått der. Og Eidsvollsmannen Hans Haslum hadde huslærer hjemme på Haslum gård da han var gutt.   

Barna på allmueskolen lærte ikke mye latin og gresk og tysk tysk og fransk, ikke historie, geografi og matematikk. Men de lærte å lese og skrive. I 1814 var mange av bøndene i Bærum lese- og skrivekyndige og eide flere bøker og skrifter enn Bibel og salmebok.

Ja, det var mange flere "småfolk" som kunne lese og skrive i Norge enn ellers i Europa, takket være konfirmasjonen og almueskolen!

Bilder: Forsiden på Pontoppidans forklaring til Luthers lille Kathekismus, fra Nasjonens hukommelse, herfra. Kingos salmebok er fra wikimedia.

På skolen i Bærum i 1814 - del 2

Når du hadde blitt 8 år begynte du i andre klasse. Der skulle du gå i to år og lære å lese rent, skrive, begynne med regning og lære bibelhistorien.  

På side 20 i denne ABC-boken for jenter fra 1806 står det om to jenter som heter Trin og Boel. Kanskje de er søstre? Trin har stjålet et skjørt fra Boel. Far tar fram riset for å straffe Trin - ris på rumpa var vanlig i 1814. Trin løper til mor for å slippe, men mor syns hun må ta straffen sin. Nederst er det Bereth som sier at hun hater sladder. Ikke så lett å lese!

"Trin stjal et skjønt Skjørt fra kjøn Boel.

Lang Tid var det, før hun stod til, og kom

frem med det.  Nu toeg da Faer sit Riis

frem til Trin! aa! gjem dig hos Moer, tænkt

hun; og fløy som en Piil fra Faers Haand

til Moers Skjød.    Her er ei Skjul for en

skjelmsk Tøs. Jeg er, som Gud, kun Skjold

og Skjerm for det troe Barn;   men en

djærv Tyv og skjændig Skjelm maa vel

faae Straf — det er vel tjent Løn, sagde

Moer.

Syvende Øvelse med Børnene i to og tre Stavelser.

Bereth.  Jeg ha-der Slad-der og 

skyer hver Slad-der-qvin-de i Bøyg-den; 

thi saa-dan een er Bøyg-dens Pest — ik-ke 

sandt? Faer! Moer!"

Under her er side 20 i en norsk ABC fra 1815. Den passer bedre for gutta. Først er det tall og mengder og så handler det om alt man kan bruke korn og melk til.


"Ti. Tyve. Tretti. Fyrti. Femti. Sexti. Sytti. Aatti. Nitti. Hundrede. Par. Dusin. Tølvt. Snees.  

     Naar Korn males paa Qværnen, saa faaer man Meel. Man kan ogsaa male Gryn af Korn. Af Meel og Vand kan man bage Brød. Af Meel kan ogsaa koges Grød. Af Gryn lige-saa. Af Byg gjøres Malt. Af alt, Humle og Vand brygges Øl. Af Mælk faaes Fløde, Smør, Ost og Mysse. Af Myssen kan ogsaa koges Ost. Naar man saar Liinfrø i Jorden" 

I boken er det også lister over redskaper og yrker. Ganske annerledes enn det de fleste pappaer jobber med nå for tiden! Klikk her og her så kan du prøve å lese det med gotisk skrift. 

"Spade. Plov. Harv. Sigd. Jaa. Rive. Slæde. Vogn. Hegle. Kar-de. Rok. Væverstol. Sax. Naal. Syl. Hammer. Fiil. Tang. Kniv. Skede. Øxe. Skaft. Hovl. Sav. Bor. Slibesteen. Stige. Snor. Lod. Krid. 

Skrædder. Skomager. Væver. Farver. Hattemager. Tømmer-mand. Snedker. Muurmester. Glasmester. Teglbrænder. Kalk-brænder. Smed. Guldsmed. Kaab-bersmed. Dreier. Bødker. Kur-vemager. Pottemager. Glaspu-ster. Børstenbinder. Kammager. Sadelmager. Reebslager. Uhrma-ger. Bogtrykker. Bogbinder."  

ABC'en kunne være vanskelig å forstå, for det som sto der var mest på dansk. Og dansk var helt annerledes enn sånn som folk flest snakket med hverandre i Bærum i 1814. Det var mer som i disse ordtakene:

"Bikkjer å storfølk låkker aldri døra etter sei.

En ska itte skue fanten etter fillene og bikkjene på håra. 

A' fulle følk å bån får'n veta sanninga. 

De' er for seint å snyte sei når næsa er borte."

Hvis du hadde lært deg litt hoderegning kunne du kanskje greie å regne ut hvor mange skolebarn mellom 6 og 14 år det var i Bærum i 1814. Ihvertfall hvis du  brukte kuleramma. 

Altså: På Verksskolen på Bærums Verk gikk det 69 barn. På Verksskolen på Fossum gikk det rundt 70 barn. 

I de tre omgangsskolene var det fire distrikter med 20 roder med 354 barn fra gårder og husmannsplasser i Bærum. Og så var det en rode med barn fra syv gårder i Vestre Bærum som gikk på skolen i Asker, kanskje 15 eller 20 barn.

Det blir vel litt over 500? Nå for tiden er det mer enn 11 000 barneskolebarn og nesten 1600 på 8. trinn i ungdomsskolen i Bærum! På Bærums Verk skole går det ikke 69 barn, men 258. I Bærum bor det ikke litt under 3000 mennesker som i 1814, men over 117 000! Jammen har det skjedd mye på 200 år!

Bilder: Side 20 i Simon Kildals "Øvelse-Bog til Bogstav-Kjendskab, Rigtig-Staven og Ret-Læsning" 1806. Så side 20 fra "ABC af H. J. Grøgård Sogneprest i Vestremoland" fra 1815. Så er det ABC'en vår fra 1835 "Læse- og Declamasjons-Øvelser, samlet og udgiven af Ludvig Stoud Platou". Og her kan du bla i flere gamle ABC'er på nettet fra Høyskolen i Vestfold. Kuleramme fra Digitalt.Museum.

På skolen i Bærum i 1814 - del 1

Tenk deg at du var 6 år og bodde i Bærum i 1814. Da hadde du nettopp begynt på skolen.

Enten gikk du på fast skole med egen skolestue på Bærums Verk eller Fossum.

Eller så gikk du på omgangsskole. I Bærum var det tre omgangsskoler. Da flyttet hele skolen fra gård til gård, med lærer og elever og alt.

Noen uker kom alle kanskje hjem til deg. Andre uker måtte du rusle til gårder i nærheten. I februar i 1814 var det fryktelig kaldt. Da måtte alle elevene ha med seg ved på skolen så dere kunne fyre i ovnen og holde varmen.

I første klasse måtte du lære bokstavene i ABC'en og tallene. Første klasse varte i to år, til du ble 8. Men det kunne ta flere år før du lærte deg å lese skikkelig. Du måtte nemlig lære gotiske bokstaver. De ser sånn ut:

Gotiske bokstaver er krøllete og rare og mye vanskeligere enn de latinske bokstavene som vi bruker nå for tiden.


Her ser du side 13 fra en ABC-bok fra 1806, altså 8 år før 1814. Det er en ABC for jenter, "Til Brug for Pigebørn"! Den er ganske lett å lese for den har vanlige bokstaver under de gotiske bokstavene.
Hvis du klikker her kan du bla i boken.

 I 1814 var det mange voksne som ikke kunne lese og skrive, så det var ikke sikkert mor og far kunne hjelpe deg med leksene.


En av mennene på Eidsvoll - matros Even Thorsen - kunne ikke lese og skrive. Han måtte skrive navnet sitt under Grunnloven "med ført Pæn" - det vil si at han holdt i pennen sammen med en annen som skrev.

I 1814 var det rundt 500 skolebarn fra 6 til 14 år i Bærum. Det var bare tre klassetrinn. Fra du var 6 år gikk du i første, fra 8 i andre og fra 10 til 14 i tredje. Da ble du konfirmant. Etter konfirmasjonen var du voksen og ferdig med å gå på skolen. Alle elevene i første og andre klasse var sammen. Om vinteren begynte de på skolen klokken 7 om morgenen og gikk hjem klokken 11. Etter det var det de stores tur. På søndagene hadde alle fri, for da måtte man gå i kirken.

På De umistelige bøger fra Høgskolen i Vestfold er det mange andre gamle ABC-bøker som du kan bla i. Veldig morsom lesning! Dette er forsiden på ABC'en for jenter. Utenpå står det blant annet:

"Øvelses-Bog til Bogstav-Kjendskab, Rigtig-Staven og Ret-Læsning bestemt til Veiledelse for Forældre og Ungdomslærere, som ville opfylde deres vigtige Kald: at anføre deres Børn paa en fornuftig Maade, til at læse, tænke og frygte Gud. Forfattet af Simon Kildal. Til Brug for Pigebørn. Andet forbedrede og omarbeidede Oplag. Kjøbenhavn 1806." 


Bilder: Gotiske bokstaver fra wikipedia, Simon Kildals ABC for Pigebørn er fra De umistelige Bøger, Høgskolen i Vestfold.