Siste dag i Asker: Bondi og Blakstad

Askerturneen er ferdig. Synd det ikke er flere skoler, for vi har kost oss veldig i Asker! Fredag var vi hos snille 1.klassinger på Bondi og Blakstad. Bondi er forresten ikke en gård med en bonde i, som Karine tror. Og Blakstad er ikke et sted med mye blader.

Neida, Bondi kommer av Bondin, fra buandi og vin, en bebodd beitemark. Før kalte Askerfolk Bondigården for Bønni.

På Bondi har det bodd folk siden bronsealderen, i mer enn 2000 år! Den gamle oldtidsveien til Røyken går gikk gjennom gården, ved veien ligger det 12 gravrøyser og det er funnet en jernøse til å smelte metall i på gården. Bondigården hadde både kvern, sag og stampe i Bleikerelva.


En vadmelsstampe er et lite hus ved elva hvor ullstoff ble banket og slått og stampet med tunge stokker drevet med vannkraft og tovet til vadmel. Det var tungt og slitsomt og arbeidskrevende å lage vadmel, men tøyet ble
ekstra tykt og varmt og solid.

Blakstad betyr Blakki eller Blakkr sitt sted. Det har bodd folk på Blakstad helt siden steinalderen og det ligger tre gamle gravhauger der. Blakstadgården hadde både sag, mølle og vadmelsstampe i elva, de hadde kalkovn, de eide en fjerdedel av et saltkokeri i Leangen og var den første Askergården som begynte med isskjæring.

Rundt år 1200 bodde Gudolv av Blakkastadir på gården. Han ble også kalt Gudolv Blakk og Gudolv Smørtik. Han var den aller første Askerkjendisen som det er skrevet om - i Håkon Håkonssons saga. Gudolv Blakk var sysselmann i Asker, Lier, Røyken og Hurum og sloss mot birkebeinerne på baglernes og ribbungenes side. Han skaffet seg mange uvenner. I 1226 var det en bonde som het Utrygg som samlet en flokk menn, dro til kirken ved gården hvor Gudolv gjemte seg, hugg seg gjennom taket og drepte Gudolv. "Det var ikke mange som sørget over Gudolvs død," står det om ham, for "han hadde vært for sjølrådig overfor folk." Her kan du lese mer om Gudolv Smørtik og her er sagaen.

Så dro vi på tur i finværet, på leting etter Bukkene Brusebroa ved Seheim - Sem - og Semsvannet som er Askers 1000-årssted. Ved Skaugum snakket vi med Linda som tok bilde av oss og gardist Larsen som holdt vakt. Det var Skaugumgården som ga navn til Askerbygda før i tiden: Skogheimsherad. Bare rett og riktig at det er kronprinsgård der nå.
Til slutt spiste vi vaffel på på Na-ku-hel, like oppunder Skaugumsåsen hvor trollet bor, spiste vi vaffel og skålte i eplesaft laget av ekte Blakstad-epler. Takk for oss Asker, vi kommer snart igjen!  

Heggedal og Solberg i Asker

I går var vi på Solberg og Heggedal skoler i Asker. Det var veldig stas!

Etterpå fikk vi en kjempehyggelig hilsen og fine bilder fra Solberg. Her ser du oss foran tavla deres. Takk , snille førsteklassinger på Solberg!


Det har vært gård på Solberg i over 1000 år, helt fra yngre jernalder. Til gården hørte det både sag og mølle. Solbergnavnet kommer Solbergar - berg som sola skinner på. Berget er selvfølgelig Vardåsen, Askers vardefjell. Der brente folk vardebål før i tiden. Det var for å gi beskjed om at fiender truet og at alle mannfolk i bygda måtte ta med seg våpen og dra ut for å sloss. I 1814 brente det varder i Asker, men da var vardeplassen flyttet til Skaugumsåsen.

Heggedal er en dal med heggetrær. Navnet har dalen fått fra elva Hegga, eller Skitthegga som den også kalles. Kanskje det var ei bru over Skitthegga med et troll under, som Bukkene Bruse måtte trippe og trampe over for å komme til setra? I Heggedal ligger Heggedal hovedgård. Det vakre gule hovedhudset er fra midt på 1700-tallet, da det ble moderne å bygge byhus på landsbygda.

På slutten av 1700-tallet bodde major Christian Cornelius Hagemann, sjefen for Det Askerske infanteriecompagnie på Heggedal hovedgård. På gården var det 17 sauer, 14 kuer, 1 stut og 3 griser.

Major Hagemann ville gjerne være storkar. Han likte å holde fine selskaper. Men han hadde lite penger og fire døtre som ikke var særlig pene og som ingen ville gifte seg med.

Stakkars Hagemann. Han døde i 1803, 11 år før vi fikk Grunnloven. Det sies at han spøker på hovedgården. Man kan høre at han romsterer rundt på loftet, og sukker tungt. Her kan du lese mer om Heggedal hovedgård.

I dag lærte vi forresten noe nytt om kalk. I gamle dager kalte folk kalk for lim - etter det engelske ordet for kalk som er lime, og kalkstein som er limestone. Og det er jo akkurat det vi bruker kalken til når vi murer - vi limer sammen stein!

Bilder: Øverste bilde er fra lærer Anne-Berit på Solberg.

Asker Hagaløkka og Rønningen

Ny fin dag i Asker, på Hagaløkka og Rønningen skoler som har fått navn etter hvert sitt småbruk.

Fra Hagaløkka er det utrolig flott utsikt mot Hagahogget hvor det gamle bjørnehiet ligger. Skal tro om navnet kommer fra Haga gård?


Haga betyr ihvertfall havnehage eller beitemark for hest. Og løkke er et jordstykke - altså jordet ved havnehagen. Ikke en gård hvor det bor en lykkelig mann med en fin hage, som Karine tror. Rønning har en flott utsikt mot fjorden. Rønningen betyr rydningsgård. Ikke en gård som dyrker rødbeter og rødkål og røde bær, som Karine tror.

Begge skolene ligger på den eldgamle Borgen gård hvor det er funnet 11 gravhauger. Det gamle navnet var Byrgin - enten fra berg eller fra byrghi som er innhegnet sted, og vin som er beitemark. Før sa Askerfolk gjerne Børjen. I middelalderen ble gården delt i Nordre og Søndre Borgen.

Hagaløkka skole ligger på Nordre Borgen. Det sies at våningshuset på det gamle tunet til Nordre Borgen, Gamlestua, er 350 år. Rønningen ligger på Søndre Borgen. Utenfor skolen er den en stor, flott kalkstein og på gården ligger det rester av en kalkovn.

I 1601 leverte Torstein Borgen 26 ½ tonn kalk til Akershus festning! Helt fra middelalderen fram til slutten av 1800-tallet har det vært brutt og brent kalk på gårdene i Asker. Kalk var nødvendig hvis du skulle mure opp hus av murstein og teglstein.

Haslum og Tanum kirke, Akershus festning og bygårder i Christiania er murt opp med kalk fra Asker og Bærum. I gamle dager drev de fleste i Asker på en eller annen måte med kalk - folk hadde kalkstein eller kalkovn på gården, de jobbet med å bryte, brenne og frakte stein og ferdig kalk, eller med å hugge og frakte ved til alle de over 40 kalkovnene i Asker.

Bilder: Egne og Akershus festning, Jacob Coning 1698, herfra. 

Om kjemper og veter i Asker

I dag har vi vært i førsteklasse på Drengsrud og Vardåsen. Du ser kanskje hvor fornøyde vi er?
Drengsrud var nok rydningsgården til en mann som het Dreng. Dreng betyr "en ung og modig mann" og var et ganske vanlig guttenavn i Norge i middelalderen.


I Danmark er en dreng en gutt. Rud kommer fra rydning - å rydde seg en gård. Kanskje Dreng var en trell som ble satt fri i middelalderen, etter vikingtiden da Norge ble kristnet, og som fikk rydde seg en liten rydning i utkanten av en storgård? Det var en stor jobb å rydde seg en gård i gamle dager. Du måtte rydde unna trær og busk og kratt, få vekk røtter og stein, pløye jorda og bygge deg hus, med bare nevene, øks, hakke og ard.

Men Dreng Drengsrud var fryktelig sterk. Folk kalte ham Drengsrudkjempen for han kunne løfte digre kampesteiner like lett som om de var småstein. Dreng drev på og kranglet med Tåbe Skauom på Skaugum-gården om hvor grensen mellom gårdene gikk. Så ble de enige om å kaste noen digre steiner fra Drengsrud mot Skaugum. Den steinen som landet lengst unna Drengsrud skulle være grensen mellom dem. Steinen ligger der visst den dag i dag. Det sies at Tåbe druknet i en myr som heter Tåbemyr. Der spøker det, har jeg hørt.

Vardåsen er en ås hvor det var varde i gamle dager. En varde - brannvarde, vedvarde, ildvarde, vete eller baune - var et stort bål som ble tent for å sende beskjeder. Vardene lå på høye topper og kunne ses på lang avstand. Helt fra vikingtiden eller enda før tente folk vardebål for å varsle om krig. Når fienden angrep lyste vardene fra topp til topp. Da måtte alle mannfolk som kunne slåss og bruke våpen dra avgårde for forsvare landet. Under krigen mot svenskene i 1814 brant det varder i Asker og Bærum og ellers i landet.

Hvis det var fare for krig skulle varden stå klar til å tennes. Alle gårdene i Asker hadde plikt til å være vardevakt hvis det var fare for krig. I Bærum var det folk på Bærumsgårdene. Vardevakten måtte holde utkikk mot vardeåser i nærheten og hvis han så det lyste på en ås måtte han skynde seg å tenne bålet for å sende beskjeden videre. I 1676 var det seks bønder i Asker som ble dømt til å betale en halv mark - 9 gram - rent sølv i bot fordi de hadde sendt kvinnfolk til å holde utkikk fra toppen! Det var varder på Vardåsen i Røyken, Håøya, Varden på Nesodden, Ryen varde, Vettakollen i Aker, Kolsås i Bærum og Vardåsen i Lier.

Fra rundt 1780 var Skaugumsåsen Askers vardested. Det likte nok ikke Skaugumstrollet, og ikke Tåbe Skauom heller, vil jeg tro. Og forresten - fra Drengsrud kan du se rett opp på Hagahogget, Askers høyeste topp. Oppå der ligger det et bjørnehi - uten bjørn inni.

Bilder: Øverst har vi tatt bilde av oss selv. I midten Th. Kittelsen "Askeladden som stjal sølvendene, sengetrppet og gullharpen til trollet" 1915 og nederst Hagahogget, begge wikimedia commons.  

Ask i Asker - eller troll i Trollsker?

I går var vi Søstrene hos flere førsteklassingene i Asker - på Jansløkka og Hofstad. Frøktelig hyggelig begge steder!
Begge skolene ligger ganske nært den gamle Askergården og Asker kirke. Og de gamle gravhaugene. Og massevis av askestyvinger, sånne rare korte knudrete asketrær som Asker har i kommunevåpenet sitt. Asker kommer av ask.

Matpakketrær for kuer, sier Hanna. Jeg syns de ligner mer på småtroll som har blitt til trær i sola. Jeg syns igrunnen Asker skulle hett Trollsker.


Jansløkka er den eldste skolen i Asker, fra 1844. Hanna sier at skolen fikk navnet sitt fra plassen den ble bygget på - løkka til Jan, jordet til Jan. Og Jan - han var kanskje husmann på Røyrin, prestegården i Asker?

Det skal visst være en skatt i en av gravhaugene. En kveld rundt 1830 fikk presten på Røyrin gårdsfolkene sine til å grave etter skatten. Mens de drev på med gravinga så de plutselig lys over prestegården, som om den sto i brann. De heiv fra seg spader og greip og løp bort for å slukke, men der var alt i orden. Så fortsatte de å grave. Da så de det samme rare lyset igjen! Etter det var det ingen som tørte å grave mer. Det er best at sånne hauger får ligge i fred.

På Hofstad har det også vært hauger, og kanskje et gudehov for vikingguder. Hofstad, eller Hofstaðir som det het for 1000 år siden eller mer - betyr et sted med hov. Skal tro om Hofstaðir var hov for Tor med hammeren? Torstad ligger jo ikke så langt unna, og det betyr vel stedet til Tor? Det er sånt vi lurer på, Hanna og jeg, selv om det ikke akkurat har med 1814 å gjøre.

På tur i Asker

I dag har "Søstrene på Værket" fortsatt besøkene sine på skoler i Asker. Først var de på Hvalstad skole.  Den ligger rett ved den gamle Skustadgata, og det var på den veien folk pleide å gå mellom Asker og Bærum før i tida.
Karine tror at navnet Hvalstad kommer av at det har vært en diger hval der. Det er ikke så rart at hun tror det. Men det er nok ikke sjødyret hval som har vært der. Hval kan enten bety en fjellrygg - og det kan jo passe bra der skolen ligger trygt rett under Skaugumåsen. Eller så kan det bety at dette var Vale sitt sted. Kanskje var det en en mann som het Vale som en gang bygde seg en gård der.



Etterpå besøkte de gamle søstrene Billingstad skole. Dersom de kunne fly, hadde det vært veldig kort vei mellom de to skolene. Men når man kjører bil, må man kjøre i en svær bue for å komme fram.

Karine tror at navnet Billingstad kommer av at det er så mange biller der. Vi vet ikke akkurat hva navnet betyr, men sannsynligvis var det en mann som het noe lignende Bilian som bygde seg en gård på det stedet.


Fra Billingstad er ikke veien lang til Bærum for Hanna og Karine. På hjemveien dro de over Tanum. Da de kom fram til Tanum kirke hoppet Karine opp på brudesteinen utenfor kirken. Det er en slik stein bruder pleide å tråkke ned på når de steg av hesten før bryllupet. Eller de klatret opp på den for å komme opp på hesten etter at de hadde giftet seg. Karine kom seg både opp og ned av steinen, men noe bryllup ble det allikevel ikke! Å nei, det er nok like bra at Hanna får søstera si med seg hjem til hytta på Eineåsen!

Nes Bru 2 mile fra Christiania

I dag har vi vært sammen med førsteklassinger fra Nesøya,
Mellom-Nes og Steinerskolen i Asker. Nesøya og Mellom-Nes har navn etter den gamle Nesgården. På Nes er det funnet saker og ting både fra både steinalderen, bronsealderen og vikingtiden, så der har det bodd folk lenge!

Siden vi var på Askertur dro vi like godt nedom Nesbru og den gamle Nes Bru, der hvor Drammensveien - den gamle Kongeveien mellom Oslo og Drammen - gikk over Neselva i gamle dager.

Det har vært bru på Nes fra 1600-tallet. Den som ligger der nå ble bygget i 1800, akkurat 14 år før Grunnloven. Langs kanten av brua er det stabbesteiner så folk ikke skal falle i vannet. Ved siden av brua er det en milestein. Den viser at du er akkurat 2 mil fra Christiania, eller Oslo, og 1 mil fra milesteinen på Blommenholm. Her ser du brua og milesteinen med "2 MILE FRA CHRISTIANIA", Den norske løve og et posthorn, sånn som postrytterne brukte når de kom ridende med posten mellom Christiania og Drammen og videre til Stavanger.

På tur til Asker

Her står a Hanna med bagasjen vår, klar til den store skoleturneen for alle førsteklassinger i  Asker. I går braket det løs på Arnestad - Arnastaðir, gården som Arne ryddet - og på Vettre - Vatr-vin, enga ved sjøen.

Det blir mye om Asker i gamle dager, på den tiden da det var gårder der det er skoler nå, da askekallene ble styvet så kuene og sauene og geitene fikk mat nok i vårknipa, før de dro til seters i Vestmarka og ungene måtte være gjeterjenter og gjetergutter fordi det var bjørn oppi Hagahogget og troll på Skaugum!

Og spesielt hyggelig å komme tilbake i dette jubelåret, for i 1814 var jo Asker og Bærum sammen i sammen kirkesogn.