fredag 3. oktober 2014

Enda mer om setring i Bærum

Det er høst i Bærums skoger. Gult løv, nakne greiner, vissent gress. Kaldt og vått. Det er lett å skjønne at folk dro hjem fra setra i september. På denne tiden i 1814 sto alle seterhus - størhus - tomme og huldra - ulera - hadde flyttet inn. Nå skulle hun få ha setra for seg selv helt til begynnelsen av juni når bølingen og seterkjerringa og gjeterungen kom tilbake. Fra nå var alle grinder og porter og le åpne og ku og sau og geit, gris og hest sto i fjøs og stall og skulle ha full innefôring, som det het. Nå gjaldt det å ha nok høy og småkvist og blader i låven så ikke dyrene sultet ihjel i løpet av vinteren.

Før var det setre i alle Bærum skoger, i Vestmarka og Bjørumskauen, Kjaglidalen og Bærumsmarka, ved Avtjerna og Holmevannsalmennigen og på Krokskogen. I Vestmarka har det vært seterdrift i flere tusen år, kanskje helt fra bronsealderen, skriver Kjell Kittelsens Vestmarka: Seterliv og kølabrenning
Den siste Bærumssetra som var i drift var Vensåsseter. Der var det kuer helt til 1962. Vensåsseter var en av de aller siste setrene i hele Oslomarka som la ned. Kjell Kirkeby skriver fint om Vensås-seter og seterdrift i LommedalenDu kan også høre ham fortelle om setring i Lommedalen. 
Trygve Christensen har skrevet om Bærumsmarka i Seterliv - også i Bærum, og her på bloggen har Bjørn Kåre Salvesen skrevet om Bærumsmarka i Til seters - i Bærum. Ragnar Holtvedt har skrevet om  setring i Historier fra Krokskauen. Du finner kanskje boka på biblioteket.
I Arne Mohus' hefter om husmannsplasser i Bærum kan du også finne litt om setring: Husmannsplasser i Bærum og Vestre Bærum og Lommedalen og Østre BærumI AB-leksikon står det også litt.

Men det er jammen ikke lett å få oversikt over hvem som setret når og hvor. Noen setre har navn etter gården. På noen setre var det flere gårder sammen. Noen gårder byttet seter, noen setre byttet navn og noen setre ble til husmannsplasser og småbruk, sånn som Sæteren gård. Her er de Bærums-setrene vi har funnet:
Vensåsseter: Vensås-gårdene, Muserud, Tasserud, Kirkeby,11 gårder har setret der
Jonsrudkampen: Øvre Jonsrud
Barlinddalen: Muserud, Skollerud
Langebru: Haug i Lommedalen, ble også kalt Haugsvollen
Knappnæring: Berger, Frogner, kaltes også Frognerseter
Kvernhusdalen i Kjaglidalen: Bryn
Avtjerna: Belset, Berger, Kolsberg, Levre, Løken, Bryn
Ståvisetervollen: Ståvi, Kveise, Butterud, Skui
Grønland: Hamang, Dønski, Søndre Tanum, Søndre Ståvi
Tanumvollen: Tanumgårdene, Billingstad
Haugsvollen i Vestmarka: Haug under Tanumåsen, Ås, Jong, Tokerud, Grini,      
   Kirkerud, Ringi, 9 gårder setret der
Ringivollen: Ringi
Økriseter: Økri
Hornivollen: Horni
Isivollen: Isi
Haslumsetervollen: Haslum, Ramstad, Nordby
Løkebergseter: Løkeberg, Ramstad
Østernseter: Østern
Gravsvollen: Grav
Sæteren: Haug, Nord-Haug
Eikssetra: Eik

Skal tro om det er flere? Det hadde vært morsomt å prøve å finne dem alle sammen, se hva som er igjen, og lete etter steder på kartet som forteller om setrdrift - sånn som Setervann, Setervannsbekken, Setervassberget, Seterdalen, Seterkollen, Setertjernet, Setermyra, Seterleet, Løkebergseterhøgda ...

Men en skal ikke la seg lure av seternavn heller: Vestmarksetra har aldri vært seter. Og så er det navn som Geita og Kjeholmen - har det gått dyr på beite der om sommeren? Og Capralhaugen - Geitehaugen på Grav - er det sant at munkene fra klosteret på Hovedøya hadde geiter på beite der? Var det kalver fra Kjørbo gård som ble rodd over til Kalvøya for å beite der? Kuene fra Stabekkgårdene, gikk de på skogsbeite i Stabekk skog? Hvor var Bærums allmenninger? Og den heimåsen som var "2 hanegal eller hundeglam fra gården" som Kjell Kirkeby forteller om, hva var det?

Det er mye å lure på! Men sånn er det jo når du begynner å lure på noe fra gamle dager. Da finner du ofte flere spørsmål enn svar. Tenk om det hadde vært en ordentlig seter i Bærum, et sted hvor unger kunne få komme og se ekte kuer og sauer, smake ekte melk og smør og mysost, og kanskje hesje og kinne og yste og sepre og melke, få oppleve seterlukter og lyder og smaker og stemninger og høre om huldra og gamle dager, sånn som jeg fikk oppleve på setra da jeg var liten. Det hadde vært noe!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Helt nord i Akershus, på Knaisetra i Hurdal, driver de visst på gamlemåten ennå.

Har aldri vært der selv, men har de ikke gitt seg, kan en dra dit å hilse på dyra og spise seterkost til sommeren.
AJM

Ragnhild Gjerstad sa...

Takk for tipset, prøver å komme meg dit til sommeren!