Råd imot skrubb og dverg og kvaks

Je sku så gjerne hatt fatt i ei Svartebok, ei slik ei med formularer imot allslags plager og sjukdommer, imot svekk og sott og skabb og skurv og flein og vred og tannpine, og imot gikta, nå som vintern kommer, og imot alt slikt som kan bli kasta på deg ifra folk og dyr og trollpakk. Eller som kan vederfares keaturene - krøttera, eller kyra - eller kuene som folk sier heromkring nå tel dags.

Men je huser nå vel ett og anna, da. For eksempel denne klomsebønnen, så itte skrubben ska komma og ta bølingen din - ja, for det var mye skrubb på Bæromskanten før:
Mari Mæte
kann væl gjæte
Gunnvoll dyre
kann væl styre
sine Krøtur over Bekk aa Bru
paa Jessem og Jomfru Marjas Tru.
Eg laaner dine himmelske Nyklar
aa bitt alle dine Klodyr mæ,
hverken saa de skal faa Kjæften røre
eller Foten føre,
førr de kjeme saa langt ifraa mine Faar og Fe,
att de gjer hverken hører eller ser, - 
saa kan de gange hørr de ve. 

Og så denne som du kan lese imot dverger så de itte gjør krøttera vondt - sånn som før i tia da det var dverg oppi Eineåsen, da det kom folk ifra Tyskeland som romsterte inni berget der etter jernmalm tel Bærom-Wærket:
Dvergen sad paa Bierget,

slog med sine Hamre to.

"Hvad slaar du paa,

slaar du paa Ko?"

"Nei saamænd, det skal du ei

du skal slaa paa Stok og Steen

og aldri gjøre min Ko noget mere meen." 

Eller denna, om dvergen blei innpåsliten: 

Ut Dverg om Dør!

Kom ind Korn og Kjør!

Du skal ikke faa mer af Maden min
end af Brød-Skoren. 

Og denna er fin, imot innpåsliten kvaks - veps som folk sier nå:
Hør du Mand,
i Busken brand,
med dun gule Kjol!
Tag din Bue, 
tag din Pil,
stik i Bark og Træ,
men ikke i Kjød og Blod!

Joda. Det fins da ett og anna oppi det gamle huet mitt. Hanna sier at det itte er bra å bruke slike formularer, det er trollskap og svartekonst, sier a, vær forsiktig så du itte løser den onde sjøl, sier a og vifter med pekefingern. Men je gjør som je vil og hører itte på det øret. Og sku je komma tel å løse han hine, da hiver je bare en sekk erter utover gølvet og får'n tel å pelle opp alle samma eller setter'n tel å knyte opp et fiskenett eller noe anna langtekkelig og umulig, så ska je nok få bundet han og lurt'n telbake der han kom ifra.

Kilde: Anton Christian Bang: Norske hekseformularer og magiske opskrifter, 1901, herfra. 
Anton Christian Bang (1840-1913) var seminarist (1860), teolog (1867), professor i kirkehistorie (1885), kirkestatsråd (1893) og biskop (1896). Han var sønn av gardbruker Ivar Christian Bang i Dønnes. Anton Chr. Bang var utrolig produktiv, og gav ut bøker om en rekke forskjellige tema: Hans Nielsen Hauge og hans samtid (1874), Kristi opstandelses historiske virkelighet (doktoravhandling 1876), Kirken og romerstaten indtil Konstantin den store (1879), Julian den frafaldne (1881), Udsigt over den norske kirkes historie under katolicismen (1887), Kirkehistoriske smaastykker (1890), Den norske kirkes historie i reformationsaarhundredet (1895), Den norske kirkes geistlighet i reformationsaarhundredet (1897), Norske hekseformularer og magiske opskrifter (1901), Den norske kirkes historie (1912).