søndag 29. juni 2014

Akkurat nå, i 1814

Akkurat nå, for to hundre år siden, går Napoleon kanskje rastløst rundt på Elba, den lille øya utenfor Toscana i Italia, noen mil øst for Korsika hvor han ble født - nå slått, overvunnet, nedkjempet, forvist, sendte i eksil av de allierte.

I Europa puster man lettet ut - endelig fred! Etter lange krigsår med ufattelige tap og lidelser - endelig er det over - Napoleon trygt forvart på en nesten øde øy med brave engelske kryssere patruljerende i farvannet rundt - tilbake der han kom fra, oppkomlingen - med Ludvig 18. trygt på tronen i Frankrike - endelig er det fred i Europa.

File:Napoleon's exile to Elba3.jpg

Siden 4. mai har han måttet være der, som keiser riktignok, på den vesle steinete, forblåste øya, for 600 mann han har fått ha med seg og noen tusen lokale innbyggere. Det sies at noen har prøvd å ta livet av ham på reisen dit. Han har visstnok vært plaget av mørke tanker, har prøvd å ta gift - 12 ganger den mengden som en vanlig mann ville krepert av - uten annen virkning enn oppkast. Et tegn kanskje, på at han likevel er uovervinnelig?

Den nye keiseren av Elba har nok nå med stor iver begynt å pusse opp sin nye keiserlige bolig, Villa dei Mulini - Møllevillaen - og en sommerresidens. Geskjeftig som han er har han kanskje også begynt å ordne opp i keiserdømmets økonomi og næringsliv, forbedre veiene, effektivisere gruvedriften, modernisere øyas sykehus, innføre potet, plante oliventrær... Han korresponderer ivrig, mottar brever fra venner og tilhengere som forteller ham at det franske folk murrer misfornøyd, ønsker ham tilbake, at soldatene venter trofast. Han legger planer, planer for fremtiden, om å gjenerobre Frankrike - ja, verden. Lite aner vel Europa hva som skal komme!


Bilder: Karikatur av Napoleon på vei til Elba, med brukket sverd bak frem på et esel, ukjent kunstner 1814. Napoleon på Elba, malt av Horace Vernet, 1836, begge wikipedia. 

Ingen kommentarer: