23. desember: Vaskarnotti, Tollesmess - Þorláksmessu á vetri

Lille julaften! Da'n føre da'n! Nå tenker je nok at vaskinga snart er unnagjort rundtom, så enkelt som det er nå tel dags. Itte som i 1814, da det fortsatt var mange som bodde i røyktue med ljore i taket. Bodde du i ei slik ei, da måtte du spa og skrape og sope fram stua og alt inni, tak og vegger og bord og benker og kråskap og framskap og kister og krakker med kost og skrape. Og da blei ofte kvelden sein før du hadde fått vaska og kritta og krota ferdig.

Det er itte vanskelig å tenke seg at det blei sotete og svart inni ei sånn stue med grue - skorstein kalt - i kroken som slapp all røyken rett opp i taket før den forsvant ut gjennom ljoren. I 1776 ble det forbudt å bygge stuer og hus uten pipe, men forbudet blei oppheva i 1806, og utover på 1800-tallet fortsatte folk å mure opp røykovner. Sånn skreiv præsten Wilse om røykovn i Spydeberg i Smaalenene i 1779:

"Skorstenen er nedentil åben til de to sider, og muren over dette åbne hjørne, som zires med en karnis af træ, opholdes af en jern-stang eller træstøtte. Tilforn var skorstenen det eneste sted i huset til både lys, varme og kogning, med en bagerovn bag; nu haves hos de fornemmere bønder en jern-kakkelovn i stuen og resten i kjøkkenet; dog have mange begge dele i stuen for at spare veden iblandt."
I "Om bygnings-skikken på landet i Norge" fra 1862 skrivi av 'n Eilert Sundt står det mye interessant om gamle stuer, blant anna om den typiske akershusiske stueform og med eksempler fra både Bogstad og Jarlsberg.

Lille julaften er minnedag for biskop Þorlákur helgi Þórhallsson (1133-1193) fra Skålholt på Island. Der heter dagen Þorláksmessu á vetri - Torlaksmesss om vinteren. Her sa folk Tallaksmess og Tollesmess.
Den hellige biskop Thorlak gjorde mange undere, både mens han levde og etter at han var dau. En gang han var på vei mellom Thykkvibær og Skalholt møtte han ei kjerring som satt og gråt så sårt fordi hu var enke og eneste kua hu eide, den som sku fø' onga hennes, lå dau på båsen, så hu måtte gå "stafkarls stig" - ut med tiggerstaven. "Gakk du hjem,» sier'n Þorlákur da, "og se om itte kua lever." Og sånn var det, kua hu sto lys levende i fjøset hu.

I Jærtegnsboken - Jarteinabok - som ble lest opp på Thingvellir i 1199 står det om Thorláks mirakler, for eksempel en dette, fra katolsk.no: 
"Han ble populær blant de fattige fordi han kunne løse akutte økonomiske kriser eller praktiske problemer: en blind sau blir seende, en døende ku blir frisk, en olm okse stanger en jente, men blir plutselig from og snill, en ørn tar fugl og egg, men folk klarer å drepe den etter at de har bedt til Thorlákr om hjelp. En mistet øks blir funnet igjen, en fattig kone får hjelp til å slå i hjel en sel til seg og de sultne ungene sine, en kvinne som forbrenner føttene sine i en varm kilde, blir leget på rekordtid. Rekende båter seiler mot vinden og blir reddet, flomutsatt tørrhøy blir reddet takket være biskopens forbønn hos Vårherre. Jærtegnsboken gir oss god informasjon om folks store og små problemer i hverdagens slit på 1100-tallet. Men også om gleder: En gang de på en gård fikk dårlig gjær i ølstampen, tok de den gamle bispestaven til Thorlákr og satte oppi brygget, og straks ble det god gjæring, og få hadde smakt så godt et øl som dette."

I Trøndelag kalte de dagen for Sjursmess, visstnok fordi sjura - eller skjæra som vi sier på disse kanter - skal ha forsovet seg fordi hu itte merka forskjell på dag og natt. Men det er fort gjort at dagen drar seg langt inn i natta nå, så mye som det er å henge finga i.

Kakukvelden blir'n og kalt denne kvelden. Tel glede for de som fortsatt står i med bakinga kommer her vers to og tre av n' Hans Allum sin oppskrift på Fattigmands-Bakkelse ifra kokeboka med oppskrifter på vers tel kjente melodier - Den norske Huusmoder i sit Kjøkken og Spisekammer, eller Norsk Huusholdningsbog i alphabetisk Orden paa Vers, fra 1833. Mel. Om jeg paa min Samvittighed (som je itte kan).  

Til Rigmands-Fattig-Bakkelse
Sex Æg, en Pot sød Fløde
Man tage maa og Sukkrelse,
Saavidt det kan forsøde;
Eet Glas fransk Brændeviin, Kaneel,
som stødes - og godt Hvedemeel,
Samt nogen Cardemomme
Man i Deigmassen komme.

Lag heraf Deig, som bages ud
Og i Figurer skjæres,
Saa meget som til Juleknud
Man vil der skal fortæres.
Kog Bakkelset i Svinesmult,
indtil det bliver bruunlig guult
med et Par Næpeskiver,
Som rette Smag det giver. 

Bilder: Tidemand, Adolph Røykstue fra Vikøy, Kvam i Hardanger, 1867. Tidemand, Adolph, En krotet røykstue, Vikøy, 1873. Den hellige Thorlak på del av Altarisklæði fra Hóladómkirkju.