6. desember: Nikolausdagen Nilsmess

I dag er det Nilsmess, og da må'n huse på graut tel nissen ellers kan han finne på streker og fanteri eller til og med dra sin vei. God graut med stort smørøye må'n få, både i dag og på julaften, og det smørøyet må du legge oppå grauten og itte neri bånn, sånn som hu tjenestejenta ifra Bærom.

Engong for lang ti’ sia som jenta på Blommenhølm sette julegrauten ut tél nissen, tok ’a aa hadde smørret unnerst i nollen for aa érte’n. Da nissen fekk se at de’ ittno smør var paa grauten, blei’n sinna, aa for aa hevne sei, jikk ’n tel fjøse aa vrei hue om paa den besste kua. Men da’n saa hadde iti opp grauten aa fekk se smørret paa bønn, angr’an sei. Han tok da den dræpte kua aa jikk tel Ramsta’ me’ ’a, der tok’n ei som lign’a, la den daue paa baasen i stelle’ aa jikk te’ bars tél Blommenhølm me’ den andre aa sette ’a paa baasen tel den han hadde dræpt. De’ var ingen som mærka no’ tél denna ombyttinga før’e vaaren kom aa kuene blei slept ut; for da strauk kua té’ bars tél Ramsta’ aa folka der kjendt’a igjen me’ engong. De’ blei mye stri om denne kua. 

Nissen, det er han vesle karen som holder tel i fjøs og stall og passer på gården og dyra og er i slekt med han forfaren i haugen som rydda gården i eldgammal tid. Haugebonden blir'n også kalt, eller tunkallen eller rudkallen. Du ser'n nesten aldri, men du veit at han er der. Best liker'n hesten.

Men hvis han blir gretten, da skjer det uløkker - om du itte får fyrt opp og røyken slår ner i pipa, om det er aske i melet og brødet brenner seg, om juleølet itte gjærer og det er is på trammen og kyra er snudd bakfram på båsen og saker og ting forsvinner eller ligger på feil plass eller faller ne fra hylla eller knaggen sin helt av seg sjøl - da er det nisse-Nils som har vært på ferde med strekene sine. Jeg huser en gang vi fant nøkkeln tel stabburet oppi smørkinna og det var nissen som la'n der fordi vi itte hadde smør den dagen, det er je sikker på.

Dagen het Nils Skinngnikar også, for nå kom skomaker'n for å lappe sko og lage nye sko tel jul. Det var vanlig det, at både gårdsfolk og tjenestefolk skulle få en ting hver tel jul, og det kunne gjerne være et par sko. Efter den Dag maatte intet Skib fare af Havn, het det seg også. Det var godt at'n Christian Frederik kom seg avgårde, ellers hadde'n kanskje måttet overvintre i det nye svenske Chrestiania.

Men denna dagen er også minnedagen for Sankt Nikolaus, han biskopen i Myra i Lilleasia på 300-tallet som bygde kirker og redda jomfruer fra uløkka og studenter fra å bli spekemat og mange fra drukning og skipbrudd og hungersnød. Han var så frøktelig snill og frøktelig gavmild, Sankt Nikolas.

Så blei han da også skytshelgen for mange! For onga, fattige, ugifte jenter, bruder, nygifte og gamle jomfruer, korgutter og ministranter, pilegrimer, reisende og sigøynere, poeter, advokater, dommere, notarer, uskyldig dømte, tyver, kjøpmenn, apotekere, verter, vinhandlere, parfymefabrikanter og parfymehandlere, skopussere, skippere, fiskere, fiskehandlere, matroser, bryggearbeidere, sjauere, fløtere, møllere, bakere, kornhandlere, slaktere, ølbryggere, spritbrennere, bøkkere, bønder, vevere, spinnere, tøyhandlere, steinhoggere, tønnebindere, knappestøpere, lysestøpere, brannvesenet, fanger og pantelånere. Han kan hjælpe for et godt ekteskap, for å få tilbake stjålne ting, for trygge reiser, mot havsnød, tyveri og ran og fengsling og falske anklager. Nesten alle kan han hjælpe, Sankt Niklasen!

Og når'n smaker på navnet så skjønner'n at han Sankt Nikolaus med den røde bisbekåpa og den høye bispehatten er i slekt med alle julenisser og Sinteklaaser og Santa Clauser som kommer med gaver tel onga. I Nederland er det gavedag i dag. Da kommer'n Sinterklaas på en hvit hest. I Amerika kommer'n gjennom lufta med reinsdyr foran sleden og kalles Santa Claus og i England Father Christmas. I Russland kommer'n tel nyttår med blå klær og heter Fader Frost. Noen mener forresten at julenissen er i slekt med Odin også. Itte godt å vite. Vi setter ihvertfall ut graut tel nissen oppi Eineåsen, med mye smør oppå!

Bilder: Nissen øverst har je laga. Nissen er et julekort fra 1914 som fins på Folkemuseet. Bildet av Sankt Nikolaus er en freske malt av Dionisius i Ferapontovklosteret i Russland på 1400-tallet. Så er det en tegning av Sank Nikolas og tjeneren hans Svarte Piet, fra boka St. Nikolaas en zijn knecht av Jan Schenkman, 1850 Og nederst Jenny Nystrøms Tomte med katt. Herfra og derfra ...