søndag 7. desember 2014

7. desember: Litt mer om nisser

Før var det nisser over alt. Det var husnisser og gårdsnisser, fjøsnisser og låvenisser og kjærkenisser og skipsnisser og skogsnisser, tel og med på Bæromsverket var det også nisse, det blei sagt at Peder Anker hadde sett'n  en kveld uttafor Værtshuset en vinterkveld. Og på Jarlsberg var det nisse, en skikkelig bortskjemt en. Ska tru om det var hos selve grev Wedel han var?


Nissen som havde faaet nye Bukser, fra Vestfold 
Paa en Gaard etsteds, jeg tror det var i Jarlsberg, havde de en Nisse, som var svært snild og hjælpsom. Men det kunde hænde, at han blev sindt ogsaa, og da var han ikke god at staa i Baas med. Da kunde han finde paa at putte de nyfødte Kalvene ned i Emberet, helde ud Melken for Budeien og mangfoldige andre Spik. Derfor totte baade Manden og Budeien hans at det var bedst at gjøre Nissen til lags i alt som rimeligt var, og det angrede de nok ikke paa heller. Budeien hun passede saa vel paa at sætte rigtig fin Rømmegrøt ud paa Laaven hver Høitid, og Julekvelden la hun endda et stort Stykke Smør opi, saa Grøten kunde b1i fet og god. Og Manden glemte ikke til Julehelgen at lægge ud nye Klær til Nissen, saa han slap at fryse i Vinterkulden.

Det var da let at se, at Nissen skjønte paa alt det gode han fik, for ingensteder trivdes Kuene saa godt som paa den Gaarden, og Hestene vil jeg naa ikke snakke om, for dem hadde Nissen lagt mest Elsk paa. Naar Manden kom hjem, slap han for at sætte Hestene ind; han spændte bare fra, saa greidde Nissen Resten, satte dem ind i Stalden, strøg dem saa vel over med Halmvisken, tog Høi oppe paa Trevet og fyldte Vand i Bøtten. Det vidste Manden og derfor lod han Nissen stelle med Hestene som han vilde. Og da han var saa vel tilfreds med Nissen i et og alt, la han en Dag en ny, fin, hvit Skindbukse op til ham. 

Dagen efter hadde Manden og Gutten været ute og kjøre, og da det regnet ned, som om Himmelen havde været aapen, lot de Hestene staa og skyndte sig ind. De tænkte Nissen vilde sætte dem ind som han pleiet. Men den som ikke kom, det var Nissen. De var gaaet bort til Vinduet for at se hvordan det gik med Hestene, og da stod Nissen saa fornøiet i Stalddøren med Hænderne stukket dybt ned i Lommen paa de nye Skindbukserne. Og det lot ikke til, at han tænkte paa at sætte Hestene ind mere end aldrig det var. Manden blev ærgerlig, kan en nok vite, og saa gikk han ut i Døren og ropte: 

"Men kjære dig da, hvad skal det bety? Ser du ikke Hestene i dag da?"
Men da slog Nissen sig paa Laaret med begge Hænder og lo saa han holdt paa at trille omkuld. Da han endelig fik Pusten igjen, gjorde han sig stram, satte ene Benet frem, puttet Hænderne i Bukselommen igjen og sa; "Du vil da vel ikke jeg skal gaa ut i dette fæle Veiret med de nye, hvite Skindbukserne mine vel?"

Og så kom vi på en sang, Hanna og je, og den er så sørgelig at a Hanna må felle en tåre hver gang vi synger den: Nissens julekveld tel melodien I østen stiger solen opp, skrivi av Margrethe Munthe:

Den gamle nissen satt så trist på låven julekveld.
"De glemmer meg nok nå som sist og spiser grøten selv.

Hvor ble hun gamle Guri av, hun var så snild og blid.
Hun alltid julegrøt meg ga, men nå er det forbi.

Jeg passet både fjøs og stall i mange mange år.
Nå er jeg gammel, klein og skrall, det er visst best jeg går."

Og nissen satt på låven gjemt og gråt så tåren rant.
Han skjønte nok at han var glemt da ingen grøt han fant.

Men månens ansikt tittet mildt igjennom ruten inn,
og mus og rotter danset vilt omkring i måneskinn.

De pep og spratt og var så glad at nissen måtte le,
han lo og tørket tåren a' - til slutt han danset med.

Du kan lese mer om nisser på internett i Nisseboka og i Julenisseboka

Bilder: Elgen og nissen er lagd av Kjell E. Midthun. Nissen i stallen har danske Johan Thomas Lundbye, utgitt i Flinchs Almanak 1842. Musene har je laga sjøl.

Ingen kommentarer: