8de december kaldes vor frues ventedør, fordi, som det hed, jomfru Maria da ventede at føde Christus, men regnede feil og fødte ham først halvfjerde uge senere. Dette er dog en misforstaaelse af dagens rette navn «Mariæ undfangelse», fordi den var nøiagtig 9 maaneder før 8de september, Mariæ fødselsdag. Den betegnes med en kande, fordi juleøllet da skulde brygges, eller og fordi klæderne da skulde vaskes, at de kunde blive ret hvide til jul. Sånn var det ihvertfall i Bratsberg. Men denne dagen kunne du også be jomfrua om hjælp. For eksempel om du skulle føde, da kunne du be denne bønna, fra Norske Hexeformularer og magiske Opskrifter Af Dr. A. Chr. Bang.
Barselkvinders Ve at stille
Fra Fron i Gudbrandsdalen 1750.Læs disse Ord i Øl eller The eller i Vand eller i Salt og hende at æde eller drikke.
Der Jesus Kristus til Verden skulde komme,
stillede Jordemoderen Veerne paa Jomfru Maria, hende til fromme,
med disse Ord:
»Ve og Smerte stille dig,
ei skade dig mere end mig.
Du skal føde Verdens Frelser,
dig jeg med det Budskab hilser.«
Alle Barsels-Koners (Ve) og Smerte
skal gaa dig, Jesu, og Jomfru Maria til Hjerte.
Jesus med din snille Moder,
som er og bliver til alle gode(r),
bed din Moder sig indfinde til at løse denne Kvinde
af sine Veer og Barsels-Nød
i Jesu Navn.
I 3 N. Fader vor.
Mange plasser brukte folk å bake såkaka på denne dagen. Såkaka var et stort fint rundt brød, pynta med kors og tegn og krims og krumelurer. Det blei gjerne bakt av de aller siste kornaksa som lå igjen på åkern i skurånna. Aksene blei samla inn, hvert eneste ett, tørka og treska og malt tel mel og bakt i ei gryte i grua og så sku det ligge tel stas midt på julebordet hele jula igjennom, helt tel trettendagen, for å suge tel seg den magiske julekrafta. Etter jula ble såkake gjemt unna og spart tel våronna. Da blei den knust og blanda i fóret tel husdyra og kanskje litt tel folk også, hesten fikk en god bete og såmannen. Såkaka sku sikre god grøde, fine feite griser, mange lam og kalver, mye ull og kjøtt og mjølk og overflod. Kornet, det var gudslånet, og alt med såkornet var høytidelig og hellig, for å sikre god vekst.
Det med såkaka, det trur je er gammalt som haugene, det at folk ofra noe ta den gamle grøden for å hjælpe det kornet tel å vokse og gro. Og for å holde vintermørke og styggedom unna, og hjælpe sola å snu. Kanskje de lagde såkake på den tia da de feira jól og Ýlir og midtvintersblot og Odin, eller Jólnir som han også blei kalt, for over himmelen med den hvite hesten sin, itte så ulikt julenissen. Eller enda før det også, kanskje såkaka er et eldgammalt fruktbarhetsritual ifra arilds tid, som en sier?
Forresten - nå kom je på et eventyr, det om hanen og høna i nøtteskogen. Det passer fint i kveld, for der er det med både en treskemann og ei bakstekjerring og Jomfru Maria. Det ska je jammen ta for a Hanna når vi eter kveldsgrauten.
Bilder: Italo-Bysantinsk Madonna fra 13. århundre. To karfolk som tresker korn med sliul. Odin - Jólnir - på Sleipner på en norrøn billedstein fra Gotland.
Mange plasser brukte folk å bake såkaka på denne dagen. Såkaka var et stort fint rundt brød, pynta med kors og tegn og krims og krumelurer. Det blei gjerne bakt av de aller siste kornaksa som lå igjen på åkern i skurånna. Aksene blei samla inn, hvert eneste ett, tørka og treska og malt tel mel og bakt i ei gryte i grua og så sku det ligge tel stas midt på julebordet hele jula igjennom, helt tel trettendagen, for å suge tel seg den magiske julekrafta. Etter jula ble såkake gjemt unna og spart tel våronna. Da blei den knust og blanda i fóret tel husdyra og kanskje litt tel folk også, hesten fikk en god bete og såmannen. Såkaka sku sikre god grøde, fine feite griser, mange lam og kalver, mye ull og kjøtt og mjølk og overflod. Kornet, det var gudslånet, og alt med såkornet var høytidelig og hellig, for å sikre god vekst.Det med såkaka, det trur je er gammalt som haugene, det at folk ofra noe ta den gamle grøden for å hjælpe det kornet tel å vokse og gro. Og for å holde vintermørke og styggedom unna, og hjælpe sola å snu. Kanskje de lagde såkake på den tia da de feira jól og Ýlir og midtvintersblot og Odin, eller Jólnir som han også blei kalt, for over himmelen med den hvite hesten sin, itte så ulikt julenissen. Eller enda før det også, kanskje såkaka er et eldgammalt fruktbarhetsritual ifra arilds tid, som en sier?
Forresten - nå kom je på et eventyr, det om hanen og høna i nøtteskogen. Det passer fint i kveld, for der er det med både en treskemann og ei bakstekjerring og Jomfru Maria. Det ska je jammen ta for a Hanna når vi eter kveldsgrauten.
Bilder: Italo-Bysantinsk Madonna fra 13. århundre. To karfolk som tresker korn med sliul. Odin - Jólnir - på Sleipner på en norrøn billedstein fra Gotland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar